Et historisk regimeskifte i Ungarn sprer optimisme i Brussel og skaper uro i rekkene hos ytre høyre. Péter Magyar tegner opp ny kurs for Ungarn, og EU drømmer om styrket handlekraft uten Orbáns vetoregime. Hva er konsekvensene av at en av Europas mest kontroversielle leder mister makten?
I denne artikkelserien snakker Burson om geopolitikk og reflekterer rundt skjæringspunktet mellom norsk og europeisk politikk Bursons Account Executive på Public Affairs, Hanna Lein-Mathisen, reflekterer her rundt implikasjoner for Europa etter valget i Ungarn.
Etter 16 år ved makten tapte statsminister Viktor Orbán og partiet Fidesz det ungarske valget i april 2026. Fidesz-avhopperen Péter Magyar med det nye partiet Tisza gikk av med seieren 12.april. Regimeskiftet markerer ikke bare et vendepunkt for Ungarn, men sender sjokkbølger gjennom hele det politiske Europa.
Magyar + EU = sant
Brussel puster lettet ut etter at det ble klart at Magyar tar over stafettpinnen i Ungarn. Optimismen brer seg, og troen på at endringen i Ungarn vil løse opp i tidligere fastlåste saker og forenkle forhandlingene i EU blomstrer.
Under Viktor Orbáns vridning mot et illiberalt demokrati i Ungarn frøs EU milliarder av euro i midler til Ungarn, begrunnet med svekking av rettsstaten. Orbán svarte med å blokkere EU-forslag som krever enstemmighet i det europeiske råd.
Péter Magyar går nå igang med å reversere Orbáns politikk, både internt i Ungarn og i forholdet til EU. Valgresultatet ga Magyar to tredjedels flertall i parlamentet, og dermed den nødvendige makten til å vedta lovendringer raskt. Mulighetene er dermed større enn sist et europeisk illiberalt demokrati skulle snus med Donald Tusk i Polen.
Magyar må levere endringer innen slutten av august 2026 for å hindre at frosne EU-midler til landet går tapt. Nå må det arbeides med uavhengighet til domstolene, rettssikkerhet og tiltak mot korrupsjon. Ungarere kan også forvente liberalisering av lovgivning som diskriminerer LHBT-personer og en oppmykning av innvandringsloven.
Slava Ukraini! ...eller ikke?
EU vil også kunne agere raskere for Ukraina med Ungarns samarbeidsvilje. Ungarn har allerede trukket veto mot finansieringen til Ukrainas forsvar. Også den 20.sanksjonspakken mot Russland skal innføres. Magyars omtanke for Ukraina har imidlertid klare grenser. Magyar er fortsatt imot å gi militær støtte til Ukraina og skeptisk til hurtigbehandling av ukrainsk EU-medlemskap. Han har lovet å styre landet vekk fra russisk samarbeid og mot økt europeisk innflytelse, men vil fortsette å importere russisk olje og gass. Det blir interessant å følge Magyars balansegang mellom å sikre nasjonal energitilførsel og politisk distanse fra Moskva. Magyars plan prioriterer også tilgang til EUs SAFE-lån, som skal bidra til å bygge opp og modernisere Ungarns forsvar.
Et omskrevet kart for EUs Midtøsten-politikk
Regimeskiftet i Budapest endrer også EUs utenrikspolitiske strategi, særlig i Midtøsten. Israelske Natanyahu nølte ikke med å vise offentlig støtte til Orbáns valgkamp. Orbán blokkerte til gjengjeld i februar et EU-forslag om å sanksjonere israelske bosettere på Vestbredden. Forslaget hadde støtte fra 26 av EUs 27 medlemsland, og kun Orbán sto i veien. Med samarbeid fra Magyar vil EU kunne reagere mot Israel. Likevel har Magyar vært delt i synet på Israel, og har tidligere uttalt et ønske om å bevare Ungarns forhold til landet. Magyar har imidlertid bekreftet at Ungarn vil følge den internasjonale straffedomstolens arrestordre mot det israelske statsoverhodet. Netanyahu har planlagt et besøk til Ungarn senere i år, som sannsynligvis vil bli avlyst.
Sentral-Europas nye makt
Den nye ungarske lederen har ikke til hensikt å innta en passiv rolle internasjonalt. Tvert imot er en ny, ambisiøs visjon for regionen under utforming. Magyar har uttalt et ønske om å styrke samarbeidet mellom de sentraleuropeiske landene i EU; Ungarn, Østerrike, Polen, Tsjekkia og Slovakia. Han følger opp dette med planlegging av turer til Wien og Warszawa som første offisielle statsbesøk i mai. Magyar la frem denne strategien med beskjed om at alle disse landene er ledet av likesinnede høyreorienterte ledere som deler et felles kulturelt ståsted og økonomiske interesser. Alle disse landene, utenom Polen, har også vist velvilje til å opprettholde forbindelser med Moskva. Styrket samarbeid i Sentral-Europa vil gi regionen større tyngde i Brussel. Kommisjonen håper nok også at Magyars EU-entusiasme kan skille nabolandene fra flørten med Putin.
Ringvirkninger for ytre høyre
Valgresultatet i Ungarn sender også nye signaler til nasjonalkonservative partier i Europa og globalt. Magyars seier demonstrerte at støtte fra den amerikanske MAGA-bevegelsen ikke er en garanti for valgseier. JD Vance besøkte Orbán rett før valget, med lovord om gjenvalg og full tillit. Dette viste seg å bli en belastning for valgkampen, og Europas høyrepopulistiske partier mener at vennskap til den amerikanske administrasjonen var en ulempe for den ungarske lederen. Valgnederlaget har ført til distansering fra Trump i både Marine Le Pens Rassemblement National i Frankrike og Alternative für Deutschland (AfD) i Tyskland. Også Italias Giorgia Meloni har snudd ryggen til Trump etter angrep på paven og uro etter angrepet på Iran. Trump mister venner i Europa.
Ungarns regimeskifte er likevel ikke en fullstendig avvisning av politikken Orbán førte. Valganalysene peker på at Orbán ikke tapte først og fremst på grunn av sin nasjonalkonservative ideologi. Nederlaget skyldtes også en voksende misnøye i befolkningen, spesielt grunnet utbredt korrupsjon, mangel på jobber, dyrtid og stagnerende økonomi. Den klare lærdommen for politiske ledere er at ideologi alene ikke holder. For å sikre gjenvalg må man levere konkrete resultater som forbedrer velgernes hverdag. Dette ble også anerkjent av Orbán selv, som etter valget innrømmet at motstanderens budskap traff velgerne bedre.
