En ny geopolitisk virkelighet har snudd opp ned på gamle sannheter. På Island, midt mellom et uforutsigbart USA og et krigsherjet Europa, blusser EU-debatten opp med ny intensitet. Et islandsk medlemskap i EU kan tvinge frem en ny virkelighet for Norges forhold til Europa og fremtiden for EØS-avtalen.
For å forstå hva som står på spill, har vi snakket med Margrét Gunnarsdottir, advokat i Arntzen Grette og ekspert på EØS-rett, med tidligere erfaring fra både ESA og EFTA-domstolen. Gunnarsdottir har også erfaring fra Næringsdepartementet og er styremedlem i det norsk-islandske handelskammeret. Hun er islandsk, men har vært tilknyttet Norge gjennom jobb og familie i nå over 20 år.
Den islandske regjeringen har lovet en folkeavstemning om å gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap innen 2027. Avstemningen er planlagt avholdt 29. august 2026 . Etter eventuelle forhandlinger vil det holdes en ny folkeavstemning om Island skal bli fullverdig medlem i EU. Gunnarsdottir viser til at eksperter på Island sier at de ikke er kjent med at noe land i EU har brukt denne fremgangsmåten, det vil si å holde folkeavstemningen i to trinn. Skulle islendingene si ja, vil det få store konsekvenser for EØS-samarbeidet, der Norge i så fall blir stående igjen med Liechtenstein som nærmeste partner.
Fra finanskrise til sikkerhetsbehov
Driverne bak Islands fornyede interesse for EU er fundamentalt annerledes i dag enn da landet sist banket på EUs dør. I 2009 var det finanskrisen som tvang et sårbart Island til å søke en tryggere økonomisk havn. I dag er økonomien robust, men den globale sikkerhetssituasjonen har skapt en ny usikkerhet.
Som en nasjon uten eget forsvar, men som medlem av NATO, har Island alltid lent seg tungt på USA. Men med Donald Trumps tidligere ambisjoner om å «kjøpe» Grønland og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, ser mange islendinger nå i økende grad mot EU for allianse og sikkerhet.
Regjeringen har derfor invitert til en bred, informert debatt for å gi folket et solid faktagrunnlag før de skal si sitt.
– Dette merker jeg når jeg reiser til Island og besøker venner og familie, sier Gunnarsdottir. Hun reflekterer rundt Norges egen stillstand i saken: – Kanskje det er på tide med en informert debatt i Norge?.
Brexit som gamechanger?
Tradisjonelt har fiskeripolitikken vært den største snublesteinen i Islands EU-debatt. Landets lange og konfliktfylte historie med Storbritannia om fiskerettigheter har satt dype spor. Gunnarsdottir mener dette fortsatt er der skoen trykker mest, men ser samtidig at spillereglene kan ha endret seg.
– Det kan tenkes at Storbritannias utgang fra EU gjør forhandlingene enklere for Island.
Mens islendingene vurderer sine nasjonale interesser, ser EU et behov for å styrke sine rekker. Hvordan passer et eventuelt islandsk medlemskap inn i EUs egne, større ambisjoner om utvidelse?
– I EU er det også et ønske om å utvide og styrke rekkene. EU ønsker å få flere land inn, spesielt Island og Norge, påpeker Gunnarsdottir.
Hun viser til at EU-kommisjonen aktivt jobber med planer for å også inkludere land som Ukraina og Montenegro, noe som signaliserer en åpen dør for nye medlemmer som oppfyller kravene. For Island, som allerede har innført mesteparten av EUs regelverk gjennom EØS og kom langt i forhandlingene i 2013, kan veien inn bli relativt kort hvis folket gir sitt samtykke.
Vil EU beholde EØS-avtalen med kun Norge og Liechtenstein?
Hva skjer med EØS-avtalen hvis Island trer inn i EU? I dag utgjør Island, Norge og Liechtenstein EFTA-siden av samarbeidet. Med Island ute vil kun Norge og lilleputtstaten Liechtenstein med sine 40 000 innbyggere være igjen. Dette vil skape en helt ny maktbalanse.
– Jeg tviler ikke på at det vil være mulig å videreføre EØS-avtalen, sier Gunnarsdottir.
Hun peker på mulighetene til å tilpasse den organisatoriske strukturen i ESA og EFTA-domstolen.
– Men spørsmålet er også hva EU, som avtalepart, vil akseptere angående endringer i EØS-avtalen. Det kan tenkes at EØS-avtalen vil bli mindre interessant for EU.
I verste fall, spekulerer hun, kan det føre til at EU aktivt ønsker å avslutte hele samarbeidet og heller forhandle frem separate, bilaterale avtaler med Norge og Liechtenstein.
Når EØS-avtalen ikke strekker til
Et islandsk EU-medlemskap vil også synliggjøre de eksisterende begrensningene i EØS-avtalen. Avtalen ble på 90-tallet ikke designet for å omfatte EUs felles handelspolitikk. Dette var ikke et stort behov i en verden med stadig friere handel. Nå er situasjonen en annen.
– I dagens geopolitiske situasjon med krig mellom stormaktene og internasjonale normer og regler under press, byr dette på utfordringer, forklarer Gunnarsdottir.
I 2025 fikk vi tydelig demonstrert dette gapet mellom EØS-avtalen og EUs felles handelspolitikk når EU fattet beslutningen om at også EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein skulle omfattes av deres beskyttelsestiltak for ferrolegeringsindustrien. Det er ikke omstridt at EU har rett til å innføre slike beskyttelsestiltak mot tredjeland gitt at europeisk industri står overfor utfordringer. I 2025 var det ferrolegering og metallindustrien, men det kan ikke utelukke at andre lignende problemstillinger vil kunne oppstå også innen andre sektorer. Slike hendelser demonstrerer et farlig gap i avtalen og skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for norsk næringsliv.
– For norsk næringsliv vil jeg tro at det viktigste handler om å sikre fortsatt verdiskaping og konkurransekraft, avslutter Gunnarsdottir.
