Trump vender blikket mot Norge med anklager om valutamanipulasjon, drevet av en proteksjonisme og trusler om straffetoll. Hva innebærer granskingen for norsk økonomi, og hvilke strategiske valg må Norge ta i en verden hvor økonomisk makt stadig trumfer et regelstyrt handelssystem?
Bursons leder for Public Affairs, Nils-Ola Widme har snakket med samfunnsøkonom Steinar Juel i tankesmien Civita.
En ny handelskonflikt seiler opp etter at amerikanske myndigheter annonserte en gransking av flere land, deriblant Norge, for valutapraksiser som kan skade amerikansk næringsliv. Ifølge Steinar Juel i Civita må dette ses i sammenheng med amerikansk innenrikspolitikk.
– Jeg ser dette i sammenheng med at domstolene erklærte de generelle tollvedtakene til Trump-administrasjonen som ulovlig. President Trump elsker fortsatt toll, og bruker hjemler som finnes i lovgivningen til å få innført toll på andre måter, sier Juel.
Han forklarer at anklager om valutamanipulasjon kan brukes for å lovlig ilegge enkeltland straffetoll uten å involvere Kongressen, i motsetning til de generelle tollene som tidligere ble stanset.
Oljefondet: En velsignelse med en bakside
Selve anklagen om at Norge holder kronen kunstig lav, mener Juel er lite presis. Han peker på at den sterke dollaren, drevet av god avkastning i det amerikanske kapitalmarkedet og statusen som en trygg havn for investorer, er en viktigere årsak til kursforholdet enn norsk politikk. Samtidig er det én del av den norske modellen som skiller seg ut.
– Vårt svake punkt er hvordan oljefondet fungerer. Vi har vedvarende store overskudd på handels- og driftsbalansen overfor utlandet. Normalt ville det ført til at kronen ble så sterk at overskuddet over tid forsvant. Dette skjer ikke fordi alle statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten plasseres i utlandet, forklarer Juel.
Denne mekanismen, som hindrer at en skyhøy kronekurs raderer ut konkurranseutsatt norsk næringsliv, har også tidligere fått kritikk fra amerikanske økonomer. I tillegg kompliseres saken av en uenighet om handelsbalansen. Norske tall viser et handelsunderskudd overfor USA, mens amerikansk statistikk viser et norsk overskudd. Dette forklarer norske myndigheter med at mye amerikansk eksport til Norge går via havner i EU.
– Så langt har ikke dette budskapet nådd frem, og amerikanerne ser ut til fortsatt å legge til grunn de amerikanske tallene, påpeker Juel.
Dersom USA innfører toll, vil det ramme norsk eksport.
– Vår største eksportsektor til USA er fisk. Men samlet sett er vår eksport til USA ganske liten, sier Juel.
En ny verdensorden krever nye allianser
Juel understreker at granskingen er et symptom på en større endring i verdenshandelen, der makt i økende grad trumfer etablerte regler. I dette landskapet mener han Norge er sårbart.
– Vi lever i en ny verden, hvor makt, også økonomisk, i større grad vil råde. Vi er små, vi har ikke muskler til å møte en slik verden på egenhånd. Så langt det fortsatt er mulig må vi stå opp for et regelstyrt handelssystem, sier han.
Samfunnsøkonomen avslutter med en klar oppfordring til norske politikere om å tenke nytt rundt Norges forhold til Europa, og trekker en parallell til nabolandenes raske strategiske endringer etter Russlands invasjon av Ukraina.
– Da den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret seg, snudde Sverige og Finland seg rundt med en gang. Jeg savner et tilsvarende lederskap fra norske politiske ledere om vårt forhold til EU, avslutter Juel.
