Valgåret 2026: Europas veivalg i en turbulent tid

Etter innholdsrike valgår i 2024 og 2025, står Europa overfor et 2026 som kan forme kontinentets politiske fremtid. Fra Norden til Sentral-Europa skal velgerne til urnene, og deres valg vil ikke bare definere nasjonale regjeringer, men også Europas retning i spørsmål om demokrati, økonomi, europeisk integrasjon og geopolitiske allianser. Økonomisk misnøye, fremveksten av ytre høyre og spørsmål om demokrati og rettsstat preger mange av disse oppgjørene.

I denne artikkelserien snakker Burson om geopolitikk og reflekterer rundt skjæringspunktet mellom norsk og europeisk politikk. Bursons Account Executive på Public Affairs, Hanna Lein-Mathisen, reflekterer her rundt valgåret 2026 og implikasjoner resultatene kan få.

Ungarn: Et symbol på høyrepopulismens utfordring  

Kanskje årets viktigste valg finner sted i Ungarn i april. Etter 15 år ved makten står Viktor Orbán og hans Fidesz-parti for første gang overfor en reell utfordrer i Péter Magyar. Institusjonelt er kortene stokket i Orbáns favør, med kontroll over hele landets valgkamp, fra hvor det er lov å henge opp plakater til spredning av manipulerte bilder av motstanderen. Han nyter også folkelig støtte for stabilitet, lav arbeidsledighet og populær innvandringspolitikk. Men Magyar er yngre, appellerende og slår også an hos de mer konservative velgerne som tidligere Fidesz-medlem selv. Hans kamp mot korrupsjon og positive holdning til EU treffer også. Magyars kritikk av Orbáns Putin-nærhet resonnerer hos mange. Målingene er jevne og utfallet usikkert. Valget følges nøye internasjonalt, blant annet av Trump og Putin, da det vil prege Europas fremtidige kurs. Orbán har blitt et symbol på den nasjonal-konservative fløyen i Europa, med tette bånd til MAGA-bevegelsen i USA og en skeptisk holdning til Brussel. Et maktskifte her kan endre dynamikken betydelig i EU, spesielt overfor Russland og Ukraina.

Norden: Regjeringsstabilitet under press  

I Sverige (13. september) og Danmark (innen 31. oktober) vil valgene teste styrken i de sittende regjeringene. I Sverige sliter Ulf Kristerssons mindretallsregjering, som er avhengig av Sverigedemokraternas støtte. Sverigedemokraterna har signalisert et ønske om aktiv deltakelse i en ny regjering, utover å være støtteparti. Liberalerna har gjort det tydelig at de nekter å akseptere Sverigedemokraterna i ministerposter. Dermed står det nærværende samarbeidet i fare. Sperregrensen truer også flere partier. Rødgrønt flertall under Magdalena Andersson er også mulig.

Danmark opplever lignende utfordringer, der Mette Frederiksens sentrumsregjering er svært upopulær på målingene. Spekulasjoner om at Venstre kan forlate regjeringen understreker den politiske ustabiliteten. I begge land vil spørsmål om innvandring, kriminalitet, økonomi og velferdsstatens fremtid dominere, og resultatene vil indikere styrken til både tradisjonelle blokker og populistiske krefter.  

Sør- og Vest-Europa: Lokale signaler om nasjonal endring  

Mens noen holder nasjonale valg, vil regionale og kommunale valg i store EU-land som Spania, Frankrike og Tyskland tjene som viktige temperaturmålere. Regionalvalg i Spania vil teste regjeringens styrke og gi en pekepinn på ytre høyre-partiet Vox’ fremgang. I Frankrike, med lav oppslutning for president Macron og fortsatt fremgang for ytre høyre, vil kommunalvalg i mars være et forspill til presidentvalget i 2027. Tilsvarende vil delstatsvalg i Tyskland gi signaler om kansler Friedrich Merz’ popularitet og om fremgangen til ytre høyre (AfD) fortsetter. Disse valgene vil vise om misnøyen med etablerte partier og fremgangen for høyrepopulistiske krefter vedvarer.

Baltikum og Sentral-Europa: Varierende utfordringer  

Valg i Latvia (oktober), Slovenia (april) og Portugal (januar) og Bulgaria (november) belyser ulike utfordringer. I Latvia står noe overraskende debatten om Istanbul-konvensjonen og beskyttelse mot partnervold. Slovenia står overfor et veivalg mellom pro-europeisk kurs og et mulig comeback for nasjonalisten Janez Janša. Portugals presidentvalg trenger for første gang på 40år en andre runde i presidentvalget, planlagt til 8.februar, for å bestemme seg mellom sosialisme og ytre-høyre i posisjon. Bulgaria har sett protester, store endringer med inntog av euroen 1.januar, og problemer med å samle flertall.

Globale implikasjoner  

Europa står også i drakamp mellom mektige land som holder valg i år. Kontinentet driver ikke politikk i et vakuum, og endringer i parlamentet i samarbeidland kan gi nye signaler i EUs utenrikspolitikk. Det amerikanske mellomvalget 3. november har stor betydning for det transatlantiske forholdet. Dersom demokratene gjenvinner kontrollen over Kongressen, kan det svekke Donald Trumps innflytelse, med implikasjoner for EUs geopolitiske posisjon. Russlands parlamentsvalg, som forventes å bli rigget, understreker den vedvarende trusselen i øst. Israels statsminister Benjamin Netanyahu står overfor en vanskelig valgkamp, preget av svekket troverdighet og mer usikkerhet etter 7.oktober og pågående korrupsjonsanklager.

Valgåret 2026 representerer et kritisk øyeblikk for Europa. Valgene vil ikke bare avgjøre hvem som styrer i de enkelte landene, men også definere kontinentets kurs i spørsmål om demokratiets robusthet og kontinentets samhandling.