Gjennom EUs helseunion foreslår Europakommisjonen å bruke milliarder av Euro og skape et indre marked for helsedata, digitale tjenester og innovasjon. Målet er vekst i næringslivet og en mer robust og koordinert helsepolitikk på tvers av landene i Europa. For den norske helsenæringen er mulighetene enorme.
Både bedrifter og nasjonale helseaktører vil oppleve at EU blander seg inn i mer og mer av politikken som ligger rundt den kliniske kjernen i ethvert lands helsetjeneste. Dette betyr ikke at helsetjenestene blir mer markedsbasert, selvsagt. Men utrulling av ny teknologi, regulatoriske rammer for bruk av helsedata til forskning og næringsutvikling, og ikke minst standardisering av krav til digitale løsninger; her kommer EU til å være en viktig politisk kraft.
Dette er en kraftig endring. Helse og velferd har tradisjonelt ikke vært en viktig del av EU-samarbeidet, borsett fra reguleringen av markedsadgang for varer, som legemidler og medisinsk utstyr. Den største endringen skjedde under pandemien, da EU for alvor fikk fart på arbeidet med felles innkjøp av vaksiner. I årene etter har ‘resilience’ vært ett av Europas viktigste buzz-ord, selvsagt forsterket av Ukrainakrigen. Totalberedskapen krever et helt annet fokus på helsetjenester og ressurser til helseberedskap på tvers av landegrensene i vårt kontinent.
Ufordringen for Norge er at norske helsepolitikere er lite påkoblet dette arbeidet. Norge står fortsatt utenfor EUs helseunion. Norske helsepolitikere og -byråkrater har tradisjonelt prioritert globale helsesamarbeid, fremfor samarbeid i Europa.
Samarbeidet i EU er utformet for å styrke nasjonenes evne til å forberede seg på og reagere på helsekriser gjennom bedre koordinering og ressursdeling. Lærdommen fra koronapandemien er at Europa må ha egne tilganger på medisinske forsyninger. Videre arbeider EU for å forbedre forebygging, behandling og ettervern for sykdommer som kreft, og sterkere samarbeid om mental helse. Hovedpillarene i helseunionen er et nytt regelverk for helsekriser og en ny helseberedskapsmyndighet i EU (HERA). Videre satser EU på bedre forsyningssikkerhet for legemidler og en mer teknologibasert helsepolitikk.
Et sentralt element i helseunionen er forordningen om det europeiske helsedataområdet. De nye reglene skal å gi innbyggerne kontroll over deres helsedata, og gi helsetjenestene tilgang til helsedata på tvers av landegrenser. Forskning og innovasjon skal stimuleres gjennom sikker og effektiv bruk av helsedata.
Vi kan ikke la være å samarbeide med naboene våre om politikk for helse og helsenæring. Full deltakelse i EUs helseunion må komme på plass, og norske bedrifter må ha full adgang til å søke på støtteordningene i EU. Men aller aller viktigst; det norske hjemmemarkedet for innovative bedrifter må bli langt bedre enn i dag.
For helsenæringen er EUs forskningsprogram Horisont Europa, EUs helseprogram EU4Health og Investerings- og kapasitetsbyggingsprogrammet DIGITAL viktige arenaer for å søke om EU-midler.
EU4Health-programmet er et hovedinstrument for å utvikle en europeisk helseunion, og et klart signal om at folkehelse er en prioritet for EU. Dette ble også etablert som respons på koronapandemien. Med et budsjett på 5,3 milliarder euro i perioden 2021–2027, representerer programmet en betydelig satsning, og betydelige markedsmuligheter for bedrifter som har innovative løsninger å tilby. Målet er å forbedre helse, beskytte befolkningen mot alvorlige grenseover-skridende helsetrusler, forbedre tilgang på medisiner og medisinsk utstyr, og å styrke helsesystemene. Videre fokuserer EU4Health på å styrke tilgang til helsedata, digitale verktøy og tjenester. Dette skal fremme digital transformasjonen av helsevesenet.
EU har åpnet for at Norge kan delta i EUs helseunion, og programmet EU4Health. Gjennom EU4Health kan norske fagmiljøer og andre interessenter delta i samarbeidsprosjekter på lik linje med aktører i EU-landene, noe som fremmer internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling. Forhandlingene om Norges deltakelse i EUs helseunion er ikke sluttført.
Hva må gjøres? Norge trenger ikke bli medlem i EU, men vi kan ikke la være å samarbeide med naboene våre om politikk for helse og helsenæring. Full deltakelse i EUs helseunion må komme på plass, og norske bedrifter må ha full adgang til å søke på støtteordningene i EU. Men aller aller viktigst; det norske hjemmemarkedet for innovative bedrifter må bli langt bedre enn i dag.
