Med tilstedeværelse i syv europeiske land jobber Stena Recycling med å skape verdier av avfallet vårt. Toppsjefen savner norsk innsats for å ta igjen direktiv-etterslepet.
I denne artikkelserien snakker Bursons leder for Public Affairs, Nils-Ola Widme, med virksomheter som jobber tett på EU-politikken i sin daglige drift og reflekterer rundt skjæringspunktet mellom norsk og europeisk politikk.
Stena Recycling er en ledende aktør innen gjenvinning og sirkulær økonomi i Europa. De startet som lokale skraphandlere i Göteborg i 1939, og har siden utviklet seg til å bli en strategisk samarbeidspartner for virksomheter som ønsker å bruke ressursene sine smartere og møte fremtidens krav.
I dag er selskapet til stede i syv europeiske land og behandler nærmere 6 millioner tonn materialer årlig i sine industrielle anlegg. Med andre ord: En virksomhet som i høyeste grad påvirkes av EU-politikken.
– Det du kanskje tenker på som avfall, ser vi på som verdifulle materialer. Det som kan gjenbrukes tas ut tidlig og finner nye eiere, mens det som kan materialgjenvinnes går gjennom flere trinn før det sendes videre til industrielle partnere – enten det er smelteverk, papirfabrikker eller kjemisk industri, forteller administrerende direktør Ragnhild Borchgrevink.
Hun forteller at de tilbyr skreddersydde løsninger for gjenvinning og gjenbruk av blant annet metaller, elektronikk, batterier, farlig avfall, plast og papir.
– Med avansert teknologi og spesialistkompetanse bidrar vi til å redusere miljøpåvirkningen og skape verdi i overgangen til en sirkulær økonomi. På Ausenfjellet har vi etablert Battery Center Norway, et av Europas mest avanserte anlegg for håndtering av elbilbatterier – et tydelig eksempel på hvordan vi driver utviklingen fremover.
Hvor viktig er EUs avfallspolitikk og sirkulære agenda for Stena som konsern og Stena i Norge?
– Den er utrolig viktig! Vi ser flere og flere krav til resirkulerte råvarer i produksjon av mange varer, alt fra tekstiler til ølbokser til biler. EU har dessuten en agenda som skal sikre europeisk tilgang på kritiske råmaterialer, som det finnes mye av i batterier og elektronikk generelt. Her har vi en viktig rolle å spille i verdikjeden.
– Vi er opptatt av at det utvidede produsentansvaret skal utformes slik at det fyller sin funksjon og sikrer sirkulære løsninger og forsvarlig avfallsbehandling. Det er også stoffer som er farlige og skal ut av verdikjeden på en trygg måte. Farlig avfall er en stor del av Stenas virksomhet og her manøvrerer vi i regelverk som blir strengere og strengere.
Hvordan jobber dere med å følge med på politikken som berører Stena?
– Vi er med i bransjeforeninger og deltar i råd og utvalg. Vi har også direkte kontakt med myndighetene innenfor områder som er helt kritiske for oss. Stena tar en aktiv rolle i europeiske bransjeforeninger for avfallshåndtering.
Er du fornøyd med hvordan ansvarlige norske myndigheter følger med og preger EUs politikk på dette feltet?
– Nei, vi er frustrerte over at Norge har så mange direktiver som står på vent og ikke er implementert. Det skaper en merkelig limbo-effekt, der direktivene er innført i resten av EU og der vi i Norge fortsatt har utdaterte regler. Etterslepet øker og det skaper flere vanskelige situasjoner. I tillegg gjør det håndhevingen vanskeligere for myndighetene.
Det virker som om ambisjonene for en mer sirkulær økonomi er en god del høyere enn måloppnåelsen… Hva mener du skal til for å lykkes?
– Dette er jo 10.000-kronersspørsmålet. Norge burde iallfall gjøre en innsats for å ta igjen direktiv-etterslepet. Norge var først i Europa med å innføre det utvidede produsentansvaret på 1990-tallet, men nå er det på tide å fornye ordningen både her og i andre land.
– Det hadde vært fantastisk om Norge klarte å finne en ny og moderne måte å organisere produsentansvaret. Her er det absolutt plass for KI og automatiserte systemer. Som land ligger vi langt fremme i digitalisering av offentlige tjenester, så her burde det være overføringsverdi, avslutter Borchgrevink.
You might also like
Explore all
Lav EU-dekning fra næringslivsavisene: Hvordan skal man orientere seg om Norges fremtidige politikk?

Den store honningkrukken for næringslivet: Et europeisk marked for helsedata

Lansering av Brusselseminaret og afterwork hos Burson: Norges forsvarsrolle i Europas maktspill



