Norske medier prioriterer amerikansk politikk nesten tre ganger så ofte som de komplekse EU-prosessene. Bursons analyse viser at næringslivsavisene henger etter, noe som skaper informasjonsmangel for et næringsliv som er avhengig av tidlig innsikt for å kunne påvirke egen fremtid.
I denne artikkelserien snakker Bursons leder for Public Affairs, Nils-Ola Widme, med virksomheter som jobber tett på EU-politikken i sin daglige drift og reflekterer rundt skjæringspunktet mellom norsk og europeisk politikk.
Burson har gjort et Retrieversøk på antallet ganger søkeordene "EU", "Europaparlamentet", "Europakommisjonen", "Europeiske union", "EØS", "EFTA", "ESA", "Rådet for den europeiske union", "EU-direktiv" eller "EU-forordning" har blitt registrert i artikler fra forskjellige norske medier de siste tre årene. Dette viser en klar indikasjon; næringslivsavisene dekker EU i liten grad. Amerikansk politikk dekkes langt mer.
Trendene viser en markant skjevfordeling: amerikansk politikk får nesten tre ganger så mye spalteplass enn europeisk, og dekningen av EU-prosesser nedprioriteres. Dette skjer selv om norske bedrifter kjøper og selger aller mest til Europa, dypt integrert i det europeiske markedet og politikken som styrer det. Dette skaper en betydelig utfordring for norsk næringsliv, som er avhengig av tidlig innsikt i kommende rammevilkår.
Næringslivsavisene som Dagens Næringsliv og Aftenposten ligger noe overraskende langt nede på listen over medier som har omtalt EU-relaterte søkeord de siste tre årene. NTB topper listen, noe som er naturlig gitt løpende nyhetsdekning. Aktører som Document.no ligger langt foran mye av næringslivspressen i antall omtaler. "Dette er et strukturelt problem," kommenterer Nils-Ola Widme, Bursons leder for Public Affairs.
EU uten clickbaits
Norske medier, i et lite marked med begrensede ressurser, sliter med å gå i dybden på det komplekse og tidkrevende arbeidet med å dekke EU-prosesser og sette dem i kontekst, mener Widme. Er dette grunnet manglende interesse for denne typen nyheter i det norske markedet? Skaper ikke EU-prosesser nok clickbaits? Widme påpeker at britiske aviser dekker europaspørsmål godt, selv om deres "edge" kan ligne den norske – de er ikke et land i EU. Han legger til at riktignok dekker mediene toppmøter mellom norske politikere og EU-topper til en viss grad – men politikken som kommer frem her er allerede bestemt.
Seniorrådgiver Christine Ekern peker på at dette ikke er et nytt fenomen. Allerede for 20 år siden måtte man lese utenlandske medier for å orientere seg i EU-politikk. Hun legger til at Klassekampen ser ut til å lykkes med lesertallene i sin utenriksdekning, så interessen eksisterer nok hos leserne av norske medier også. Internasjonalt er Politico et eksempel på et medium der politiske prosesser dominerer dekningen - dette kan fungere også kommersielt. Ekern trekker frem Nationen som en norsk avis som lykkes med å dekke Europapolitikk fra sin egen vinkling for å gjøre tematikken mer relevant for sine lesere.
Konsekvenser for næringslivet
For norsk næringsliv, som handler og selger aller mest i Europa, er denne mangelen på dybdekunnskap om EU-prosesser kritisk. Beslutninger som fattes i Brussel vil senere bli norske rammevilkår, og evnen til å påvirke eller tilpasse seg i tide er avgjørende for konkurransekraften.
Trendene avdekker dessuten at dekningen av EU- og Europapolitikk ofte konsentrerer seg om fattede beslutninger fremfor de politiske prosessene som leder frem til dem. Det er under de politiske prosessene bedrifter kan påvirke de politiske rammevilkårene som vil pålegges dem, og dermed disse bedriftene bør holde øye med, mener Widme.
En topp i EU-dekningen ble observert i starten av 2025, trolig knyttet til Senterpartiets uttreden fra regjeringen over implementeringen av et EU-direktiv – et eksempel på at dekningen ofte intensiveres rundt konkrete politiske kriser eller vedtak, snarere enn de underliggende prosessene.
Amerika først?
En av de mest slående funnene er den enorme skjevfordelingen i dekningen mellom amerikansk og europeisk politikk. Basert på de siste tre årene har amerikansk politikk blitt nevnt nesten tre ganger så ofte som EU-politikk i norske medier. Dette er tall som ikke inkluderer omtale av enkeltpersoner som Donald Trump, men baserer seg på institusjonelle søkeord som "Kongressen", "Senatet" og "Det hvite hus".
Lyspunkter og veien videre
Selv om den generelle dekningen er tynn, finnes det lyspunkter. Aktører som Alltinget har etablert seg med en klar ambisjon om å levere kvalitativ politisk journalistikk om EU og Europa, og ansetter tung kompetanse for dette. Nationen trekkes frem for sin spesifikke EU-dekning innenfor sitt felt, og Adresseavisen med sitt fokus på forskning og utdanning i samarbeid med lokale aktører som Sintef og NTNU.
For næringslivsledere som ønsker å ligge i forkant, er konklusjonen klar: Man kan ikke satse på norske medier for å få den nødvendige innsikten. Bedrifter må selv ta kontroll over sin eksponering for aktuell politikk. De må kjenne til hvilke politiske prosesser som er viktige for dem selv, og aktivt søke informasjon fra dedikerte nettsteder og interesseorganisasjoner som er koblet på den politiske utkilingen.
Bedrifter må tenke strategisk; hva er viktig for oss, hvilke muligheter og hindringer er på vei, og og hvordan tar vi kontroll over utviklingen? Ved å følge med på debattene i Europa kan man ligge i forkant av den norske diskusjonen og dermed få et strategisk overtak. Dette kan Burson bidra med.
