Regelkaos i EU: – Er Omnibus endelig løsningen på labyrinten?

EUs komplekse regelverk har lenge vært en utfordring for næringslivet. Nå lanseres en samlepakke med forenklinger som skal kutte byråkrati og harmonisere lovgivning. Men hva innebærer dette for norske bedrifter, og er Norge rustet til å påvirke retningen?

I denne artikkelserien snakker Bursons leder for Public Affairs, Nils-Ola Widme, med virksomheter som jobber tett på EU-politikken i sin daglige drift og reflekterer rundt skjæringspunktet mellom norsk og europeisk politikk.

Omnibus: Fra hestevogn til EUs nye verktøy for forenkling

Opprinnelsen til ordet «Omnibus» er beskjeden; en hestetrukken vogn som fraktet mange passasjerer, forløperen til bussen. I dag har begrepet fått en ny, mer kompleks betydning i EU-korridorene. Nå refererer det til en omfattende samlepakke med regelverksendringer, designet for å forenkle og harmonisere eksisterende EU-lover. Målet er klinkende klart: mindre administrasjon og mer konsistent lovgivning på tvers av sektorer.

— Omnibus-pakken gjelder alt fra endringer i GDPR til AI Act og andre digitale reguleringer. Tanken er å strømlinjeforme og gjøre regelverket mer brukervennlig, forteller Ove Vanebo, assosiert partner i CMS Kluge og ekspert på EU-regulering.

Førersetet eller baksetet?

Forenklingene spenner over en rekke nye og eksisterende EU-regler. Spørsmålet er om norske myndigheter er tilstrekkelig påkoblet disse politiske prosessene. Formelt sett har Norge sine kanaler og fora; landet deltar aktivt gjennom EØS-prosedyrene og opprettholder tett dialog med EU om regelverksutvikling. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har nylig bedt om innspill til EU-kommisjonens høring om forenkling, og statsråden har vært i Brussel for å diskutere Omnibus med EU-formannskapet.

— Selv om Norge har sine formelle kanaler, er mye av dette prosjektet toppstyrt fra EU sin side akkurat nå. Den samlede norske innflytelsen er nok dessverre liten, påpeker Vanebo.

Konkrete fordeler for norske bedrifter

De foreslåtte forenklingene lover en betydelig lettelse i rapporteringsbyrden, særlig for små og mellomstore bedrifter. Dette innebærer utsatte rapporteringskrav og en mulig «frysing» av nye reguleringer. I tillegg legges det opp til utvikling av nye malverk og standarder for å forenkle compliance.

— Dette betyr lavere kostnader, mindre behov for spesialkompetanse og færre skjemaer. Det er en direkte gevinst for bedriftene, understreker Vanebo, men legger spøkefullt til: — Men vi advokater vil nok fremdeles ha mye å gjøre!

Svar på Draghi-rapportens kritikk: Vil Europa endelig snu skuta?

Forenklingene er et svar på den mye omtalte Draghi-rapportens kritikk, som hevdet at EU har skapt en «regulatorisk labyrint» som hemmer innovasjon og konkurransekraft. Rapporten anbefalte en kraftig reduksjon av byrder og et mer fleksibelt regelverk. Imidlertid, ett år etter rapporten, har tempoet i implementeringen blitt kritisert.

— Omnibus-pakkene er symbolsk og praktisk viktige, men de vil neppe alene løse utfordringene Europa står overfor. For å hindre at Europa sakker (enda mer) akterut i forhold til USA og Kina, må kontinentet også levere på investeringer, teknologisatsing og gründerskap, sier eksperten.

Big Tech og geopolitikk: Omnibus endrer neppe den dype spenningen

Reguleringen av amerikanske IT-giganter står sentralt i den geopolitiske konkurransen mellom EU og USA. Men vil «Omnibus» endre dette spillet? Neppe, ifølge eksperten.

— USA har en helt annen tilnærming til næringsliv og teknologisk utvikling og innovasjon. Amerikanerne ser på data som eiendom man kan regulere gjennom avtaler og samtykke, der staten er noe man er skeptisk til. EU, derimot, ser på personvern og dataeierskap som en personlig rettighet som skal ivaretas gjennom et villnis av offentlige reguleringer og myndighetsorganer, forklarer Vanebo. — Dette kommer ikke til å endre seg ved noen regelkutt her og der. Geopolitisk sett vil regulering av Big Tech forbli en kilde til spenning mellom EU og USA, avslutter han.